Denne manualen er satt opp som et lite verktøy, hvis det er noe du ikke liker lyden av så ikke bruk det. Hvis det høres feil ut så prat med noen før du gjør justeringer, bruk hodet, og gi oss en tilbakemelding om hvordan det funker. Denne manualen brukes på egen risiko - vi bruker den på vår båt og det har holdt i mange år, men ikke kom til oss hvis noe går galt ! Det er mange andre måter å gjøre ting på, dette er ting som fungerer veldig bra for oss ! En ting til, det er teamet som avgjør suksessen, men det er jo moro at utstyret holder.
Før du tar helt av vil jeg anbefale deg å ta en titt på klassereglene, en del er ganske trøtt lesning, men du vil bli overrasket over hva som finnes av viktige saker. Klassereglene finnes på disse internettsider.
Denne manualen vil bli kontinuerlig oppdatert og korrigert, slike forandringer vil ligge i uthevet skrift og være datert i etterkant. Når de har stått som uthevet i en måned eller mer vil de kunne bli tilføyet teksten uten utheving.
Skroget over vannlinjen
Over vannlinjen er det bare å bruke sunn fornuft, her er det bare kosmetikken som teller. Det kan jo være kjekt å rubbe skikkelig ned og shine det skikkelig opp med polish. Hvis det har smelt skikkelig og skaden skal utbedres av et skikkelig verksted kan vi anbefale følgende: Bærum Plast service eller Båtverkstedet med Lars Røvig i spissen.
Båtdekor / sponsornavn - vi har fått fine priser og kjempe service igjennom Trine Lunde hos Select Design på Lysaker. Ser teaklistene dine helt for jævelig ut kan det være på tide å demontere dem å få dem slipt ned. Husk å slipe jevnt og sette inn med teak olje. Har listene dine sprukket, kan ta mål av dine nye lister og få dem skåret ut hos Thaugland Trælastforretning i Calmeyersgate 8 b tlf 22204466. Her kan det være lurt å betille noen som er litt tykkere samt en del høyere. På denne måten får du noe som holder samt at du får noe bedre å sparke i mot. Bak hos rormannen har vi hatt suksess med noen extra lange lister som stikker 10 cm utenfor benken. Disse er ypperlige for romannen å bruke slik at han ikke sklir av. Her er det viktig at du bruker dobbelt så mange bolter som det er orginalt slik at listene sitter skikkelig.
En av de tingene som sliter mest på mannskapet når man sitter og rir båten, er den fordømte relingslisten som skjærer opp i lårene. I skrivende stund er det ikke lenge før færder'n og jeg kan i allefall ikke tenke meg å sitte vondt hvis man kan slippe. Løsningen er et langt ABS rør, mål diameter på 5824 eller 5829. Røret kjøpes hos Astrup & Høyer. Husk og bruke full lengde fra hekken og nesten frem til vantene. For å montere dem best mulig bør du snitte i røret i hele lengde retningen med en vinkelsliper, så bør du tre dette på relingslisten fra hekken og frem over. Lag små tilpassinger slik at rekkestøttene og evnt blokker får jobbe i fred. Sit back and enjoy!
Skroget under vannlinjen
Under vannlinjen er det viktig å vite hva som er gjort med bunnen fra "tidenes morgen". Mest normalt er det med 3-4 strøk med primer og et lag med bunnstoff som kan slipes, men her finnes også andre varianter (les: VC-17m osv). Her vil jeg faktisk gå så langt som å si at VC17M er det enkleste å få pent uten å slipe deg ihjel.
Hvis du skal gjøre en skikkelig jobb og fjerne en del av det gamle bunnstoffet, har vi hatt meget god erfaring med å bruke malingsfjerner fra DUXOLA. Den må brukes i kobinasjon med skrape og her må du passe på at du ikke skraper opp primeren også. Duxola er kraftige saker men det eneste som funker. Hempel har en egen variant av malingfjerener, men den fjerner ikke dugg på badet en gang - så unngå denne. Husk å bruke beskyttelse for kropp og øyne. Skulle du være så uheldig å gå igjennom primeren må du belage deg på å prime bunnen med 3 lag. Spyl det hele rent og avfett med lynol.
Før du går i gang og skal prime / påføre bunnstoff, så tenk på forhold som vind, sollys og hvordan dette påvirker primer & bunnstoff. (Primer herder nemlig ganske så fort, og blir den for hard sitter ikke bunnstoffet) Hvis du ikke bruker VC-17m kan du bruke følgende påføringsmetode for å få et bra resultat. En person påfører primeren med rulle (mohair er kjekke saker). La primeren tørke så den er sticky men ikke henger fast på fingern og så går du på med et strøk til. Tokomponent primer herder i hverandre så det går bra med kort ventetid / ingen ventetid mellom strøkene. Det er spesiellt viktig at siste strøk med primer er sticky, før du påfører bunnstoffet. (På denne måten blir det skikkelig heft).
Bruk skumgummi rulle på bunnstoffet, men sjekk at den ikke løser seg opp underveis. Alternativt kan du påføre malingen med rulle, men da er det påkrevet at en går over med pensel/fordriver umiddelbart etterpå. Dette gir en skikkelig glatt overflate, som du neppe trenger å slipe. Hvis bunnstoffet ser helt ut og ikke flasser er det stort sett bare å slipe jevnt. Når du sliper skroget så husk at det er forskipet som er viktigst, deretter kjølen, roret og til slutt akterskipet (fra kjølen og bakover). Sprekker på hver side av kjølen i små 15x15 cm kvadrater er helt normalt fordi det er innfestningen til kjølen. Det vil alltid være noe bevegelse her. Det kan lønne seg å gi litt faen i disse sprekkene, fordi de ser ut til å komme tilbake uansett hva du gjør. Hvis du absolutt vil, kan du sparkle opp med noe som er fleksibelt og senere slipe det jevnt. Skal du sparkle så for all del ikke bruk epoxy sparkel, det tar så lang tid før det herder, og du må sannsyneligvis legge flere lag. Bruk polyester sparkel, men husk å prime etterpå slik at det blir helt tett og at bunnstoffet får skikkelig heft.
Kjøl
På FC8 kan kjølen sveives inn, dette er kjekt og greit når man står høyt å tørt og alle lurer på hvordan du kommer deg av grunn. Ellers så er sveive kjølen egentlig bare noe tull. For regatta seiling brukes ikke sveive mekanismen, det er faktisk viktig at den ikke brukes med det resultat at kjølen ikke er helt nede og du har en helt elendig høyde. Sjekk dette før hver sjøsetting.
I utlandet brukes sveivekjølen i forbindelse med å sette båten på en henger, i Norge er det bare et fåtall som har henger.
Fordi FC8 har denne sveivekjølen er det en del mekaniske saker som bør fungere, sjekk at det aldri er sideveis slark i kjølen. Hvis det forekommer må man beregne en lang weekend på land for bytting av forringer og noen andre små deler. Her er det bare å ta frem sleggen, og store krefter. Det kan være lurt å høre med andre om hvordan dette gjøres.
Kjølene er laget av jern og ruster som bare det, det eneste som hjelpe er å gjøre et skikkelig forarbeide, bruk vinkelsliper og slip helt ned til skinnende metall. Deretter bruker du en sparkelmasse, slip jevnt, og bruk mange (4-5) strøk primer, slip, påfør bunnstoff & slip.
Husk før sjøsetting å sjekk at kjølen er helt nede, gi den gjerne et godt dytt fremover!
Ror
Alle ror lekker og dette er helt normalt. Slip roret jevnt, og bruk samme fremgangs metode som på kjølen for overflatebehandling.
Generelt
Sjekk alle innfestninger og riggbolter minst en gang i året. Ta av tapen og se nøye på detaljene, bruk ny tape, og bytt ting som begynner å bli slitne. Har det gått en kordel - bytt det!
Er det tungt å heise storseil ? Sjekk trinsen i toppen av masten, og bytt den ut med en ny!
Mastetrim -- Tverrskips
At masten står rett i båten sjekker man med et fall. Tauet trekkes til for eksempel røstjernet på yttervantet på begge sider, hvis det når til akkurat samme punkt på begge sider står masten midt i båten.
Mastetrim -- Langskips (mastelogg)
Hvor mye masten heller akterover er det mye diskusjon om. Man vet fra båter som kan justere dette under seilas (Soling, 5.5m) at masten skal helle så mye som mulig på kryss og stå så langt forover som mulig under lens. På FC8 kan dette ikke justeres mens man seiler slik at et kompromiss må finnes. Hva som passer et lag må nesten prøves ut og vil være avhengig av hvor god man er på kryss og hvor god på lens. Trenger båten mer høyde på kryss kan masten logges mer, for eksempel. Vær varsom med utslagene. Se også under punktet for overvant. Loggingen justeres ved å flytte innfestningene til forstaget opp og ned på gaffelen med hull i baugen. Med mer mastelogg vil innfestningspunktet for vantene ligge nærmere røstjernene i båtens lengderetning og effekten av strammere vant på mastekrumningen mindre.
Undervant
Disse er kortere enn overvantene og vil derfor strekke seg mindre. Ønsker man en mast som står helt rett sideveis skal de være slakkere enn overvantene. I lite vind med mindre press i riggen står masten rett allikevel. Jeg vil foretrekke en mast som gir seg i toppen i mye vind siden mannskapsvekten ikke er nok til å ri båten ordentlig og reduksjon i seilpress er nødvendig, spesielt i rosser. Jo tyngre mannskapet er, jo mindre vil denne effekten være nødvendig. Dette var teorien, i praksis har vi sett at de tyngste mannskapene seiler med stramme undervant allikevel. Ikke dra mer i vantene enn at masten får den ønskede krumning i ulike vindstyrker. Det bare øker kreftene langs mastens lengderetning (kompresjon) og gjør den stivere.
Overvant
På samme måte som undervantene vil overvantene strekke seg siden de er av vaier. Jo mer de strekker seg jo mer vil masten flytte seg fra vertikalen. Dette har lite effekt på krengingen med mindre masten samtidig bøyer seg i sideretning. Slik bøyning vil flate ut seilet og slippe ut toppen, begge deler vil redusere kraften i seilet og dermed redusere krengingen. Som forklart over kontrolleres graden av bøyning med hvor stramme undervantene er. Overvantenes stramning vil også påvirke den permanente mastekrumningen og storseilets innebygde mastekurve må tas med i betraktningen (når man kjøper nye seil kan dette påvirkes, men for brukte seil har man hva man har). Alle storseil vil ha en viss bue i masteliket, dette er kjent som mastekrumningen. Jo mer mastekurve, jo mer dybde i storseilet når det heises. Dersom seilet er for dypt, kan man til en viss grad flate dette ut med strammere overvant for dermed å gi masten mer krumning. Dette er behandlet under storseilstrim.
Både for undervant og overvant kan man holde orden på hvor stramme de er enten ved å ganske enkelt vite hvor mange omdreininger som er gjort på vantskruene eller ved å bruke en stramningsmåler som fås kjøpt i velutstyrte båtforretninger eller av seilmakeren.
Hvor stram riggen skal være er det ikke noe fasitsvar på, men en tommel regel er : Krumningen må være satt etter mastekurven i storseilet, og resten kan du dra inn med finkjøringen på lensetaklet.
Salingshorn
Sjekk at de står like høyt på hver side, og sjekk at de er skikkelig festet til masten. Noen båter har gamle løsninger for innfestninger av salingshorn, og de blir ganske slitne etter mange års bruk. Ta en titt på dine, de skal kune justeres vertikalt, men horisontalt (forover og bakover) er tabu. Hvis de flekser i innfestningen bør du bytte før det er for sent!
Bakstag
Bør la seg justere fra både styrbord og babord. Bruken avhenger av hva slags storseil du har, men vi pleier å seile med et ganske/meget slakt bakstag. Når det blåser skikkelig mye pleier vi å dra en del for å stabilisere toppen av masten samtidig som du lager en fin twist (slipper ut kraft) i storseilet. For å justere krumningen av masten under seilas benyttes hekkstaget. Dette er lite brukt i FC8 siden storseilene er så flate allikevel (se under storseilstrim). Halingen trekkes til begge sider og kjøres av rormannen. Formen på storseilet vil bestemme hvor mye denne kontrollen benyttes, dype storseil trenger å bli sluppet i toppen i mye vind og rosser.
Sjekk at begge kjeftene fungerer lett og lar seg åpne under belastning. Kjeften må kunne lukkes helt. Lurt å skylle endene skikkelig med vann. Noen endebeslag kan oljes etterpå, sjekk med en forhandler om ditt kan oljes / greases. Hvis du har problemer med beslagene eller at du har brukket spinnakerbommen kan det være lurt å ta konatkt med Sobstad på 66902415, de har et hel profft rigg verksted og har den dimensjonen du trenger.
Sjekk at alle trinser i begge ender ruller fritt og ikke er skadet. Tre i reveliner, og hold revekrokene på bommen slik at vi følger klassereglene.
For enkel betjening av spinnakerbommen kan du kopiere et system fra en annen båt med to rør som er poppet på hver side av bommen. Bruk store skiver.
Uthalet på en FC-8 brukes meget flittig, og mange båter må frem med vinsjehåndtaket for å gjøre de små justeringene. Dette er tull, du sliter deg ut og er du skikkelig uoppmerksom drar du storseilet i filler. Lag en intern 6:1 utveksling i bommen med solid strikk for returen. På utsiden av bommen, før det festes med en sjakkel til storseilet legger du inn en 2:1 utveksling, det betyr at du får 12:1 utveksling og at du kan bruke 5 mm tau som sklir. Da kan du kjøre uthalet med en hånd mens du ser opp i seilet, og ser konsekvensene av hva du gjør. PS dette er hverken så dyrt eller så komplisert som det høres ut.
Mange bøker er skrevet om dette emnet, og det er ikke meningen å gi noen utdypende forklaring på alle sider ved trimmingen her. Enkelte spesielle punkter kan det allikevel være verdt å merke seg.
Generelt om forseil
Dette er udiskutabelt det seilet som bestemmer hvor fort du seiler på kryss.
Genua 1
Dette er det overlegent mest brukte forseilet, desverre tillater reglene bare ett slikt seil. Dette medfører at seilet må syes både i form og med duktykkelse som er et kompromiss mellom hva som trengs i løyvær i flatt vann og gampeføre med tung sjø. Trenden for formen har gått i retning av seil som er dype i forkant for å gi kraft og være mindre følsomt for å slippe den laminære strømmen på kryss i sjø - det gjør livet enklere for rormannen og virker bedre på farten. Seilet skal strammes mer enn de fleste tror, det viser seg å være raskere å dra til akterliket ligger i overvantet enn å seile med det slakt og med god spalte mellom for- og storseil. Twisten kan være et problem med slik trim, kjør skjøteskinnen akterover for å slippe ut toppen, spesielt i mye vind for å hindre for mye krengning. Ikke tro at mannskapet husker hvor skjøteløperen sto den gangen det gikk fort, bruk merker i dekk.
Hvert forseil har sin lille spesielle greie, men du kan forsøke å overskjøte seilet ditt. Dvs dra det så hardt at det bretter seg om vantet. Dette har fungert bra på Ullman 1´ere - større høyde og samme fart. Prøv dette på egen risiko - det kan hende at du dreper seilet ditt, og at du rett å slett ødelegger det. Vi vet ikke hvordan dette funker på 2:erne.
Vogna på genoa´n må kjøres så akterliket og slippet matcher storseilet. Det er viktig å se på den berømte spalten.
I lite vind med mye motorbåt sjø bør en person sitte å kjøre dette seilet slik at man kan få litt mer kraft gjennom sjøene.
Håndteringen av dette seilet avgjør om slagene dine er effektive eller ikke. Husk å slippe skjøtet akkurat når seilet fyller / slår inn på ny hals, og dra KJAPPT inn i le. Dette høres basic ut, men dette er et krevende samspill, kunsten er å holde lenge, - som ellers i livet straffer for tidlig avgang seg.
Genua 2
Dette seilet skjøtes helt foran på skinnen, trekk skjøtet mellom vantene for å få bedre høyde. Dra like mye i skjøtet, seilet skal være stramt. I mye vind har du nok krefter, høyden er alt.
Kryssfokk / genua 3
Det er sjelden bruk for dette seilet, det blir ikke arrangert baneseilaser i så mye vind som trengs for å få fullt utbytte av kryssfokken. Unntaket er distanseseilaser som Færder'n når det kan blåse opp underveis.
Valg av forseil
Her er det mye rom for skjønn, noen liker å bytte til nr. 2 tidlig, noen gjør det aldri. Mye er avhengig av hvor godt det mindre seilet er, ikke alle seilmakere lager like gode toere. Som regel er det ikke lønnsomt å bytte på kryss selv om det blåser opp underveis. Det går raskere å slå med et lite enn et stort forseil og det gir litt mer høyde. I store felt kan det gi store utslag å kunne seile litt høyere. Men i bygete vind kan et for lite seil være katastrofalt i løyene, da vil det være bedre å la storseilet blafre i rossene og la det stå til. Tenk også på at eneren vil blåse ut og miste formen ved for hard seiling - spesielt for seil med lav dukvekt. Forbausende ofte er det svært lite forskjell på hvor fort det går med ulike forseil, i mange regattaer kan vinneren ha en toer mens de neste plassene tas av båter med ener og omvendt. Da kan det være greit å bruke det mindre seilet og spare det store for påkjenningen.
Storseil
Skal kjøres hele tiden slik at det har et optimalt drag. Bruk gjerne en finkjøring på skjøtet. Hvis du har problemer med at storseilet ditt er altfor dypt i toppen og at dette medfører at dere ikke klarer å trimme ut faenskapet når det begynner å blåse ( med det resultat at dere ikke klarer å seile båten flatt) så kan det være en fordel at dere bytter til en stivere spile i toppen. Dette kan fungere meget bra, men for all del husk å skifte til en mykere spile når det løyer. Hvis du ikke gjør dette kan toppen av storseilet bli ganske kranglete, busen blir stående mot lo og det hele føles ganske teit ut.
Vi pleier å kjøre løygangen i midten men noen ganger så trekker vi den 25-30 cm til lo. Da får vi en storseilsbom som står midt i båten. Når det blåser skikkelig så slipper vi den gradvis ned i le. I lite vind til mellomvær og vi havner i en situasjon hvor vi er litt klemt, med en båt aktenfor i lo som hindrer oss i å slå over på ny hals, er det et triks å dra løygangen opp i lo for å kaste mye møkka vind på vedkommende. Hvis du gjør dette riktig så vil han stoppe helt opp og du kan slå deg fri. Husk at du må være ganske nære konkurrenten, og at du bare kan gjøre dette i korte perioder. Hvis du gjør dette for lenge vil båten din stoppe opp og du blir overseilt.
Det finnes mange systemer, men felles er at de alle har en grovhaling som er 2:1 og med en fin halling som er 6:1 originalt men kombinert med 2:1 blir det en 12:1 haling. Bruk tynt tau på finhalingen slik at det går lett ut igjen. Det er også lurt og bruke et striktau som går fra hver side av lensetaklet via en blokk festet på bakstaget. Dette trekker ut slakken og holder blokker unna hodet til rormannen.
Lensetakler brukes stort sett for å få litt bedre høyde samt å holde masten bakover når det blåser som verst. Lensetakler brukes ikke i lite vind. Den viktigste effekten av taklene er å kontrollere hvor mye forstaget bøyer seg tverrskips, også kjent som sag. Forseilene tar hensyn til sag, og har en innebygget tverrskips kurve. Seilmakeren kan fortelle hvor stor denne er. Taklene skal strammes mer jo mer det blåser, og må ha en haling som gir skikkelig utveksling for å kunne stramme det som er nødvendig (se under forseilstrim for hvordan et slakt forstag virker på forseilet). Vi bruker 1:12 og rormannen kjører taklet. Vår haling er laget slik at bare finhalingen brukes på kryss, når den er slakk går le takkel akkurat klar av storseilet. Klassereglene gir ikke anledning til å flytte innfestningen lenger inn mot midten av båten, en del båter har syndet mot dette. Selv om salingshornene er vinklet akterover og vantene dermed holder masten fra å bøye seg forover på lens, må lensetaklene (det er derfra de har sitt navn...) benyttes på unnavind når det blåser, ellers kan man risikere at masten brekker. Selv når vinden er moderat vil det være gunstig å ha satt taklet i lo for å hindre at masten pumper på midten.
Få´n til toppen fort - kjør den så den lever og akkurat "nesten" klapper sammen. Spinnakerbommen skal være 90 grader på vinden. Høyden på bommen skal være slik at skjøtehjørnene er horisontale, like høye. For enklere jibber og arbeid på fordekket slippes/slakkes nedhallet 20 cm FØR du tar jibben. Skal du ha dekor i spinnakeren kan vi anbefalle Sobstad eller Gran seil. Sobstad bruker silketrykk, mens Gran Seil bruker en folie, vi ha prøvd begge og de fungerer meget bra begge to.
Et par båter som er fine å kopiere detaljer fra er NOR 5829, NOR 6809 & NOR 5656, men for alldel spør eieren først! Noen av løsningene på disse båtene er spesielt tilpasset teamets "seile-filososfi" og bør kanskje aldri komme ombord i din båt. Alle FC-8 seiler er kiine på å hjelpe nettopp deg til å få er så rask båt som mulig, bare spør så går det sikkert greit. Husk Harken er dyrt, men det eneste som holder!
Når det gjelder vinsjene så er det mange som har flyttet 2-speed vinsjene opp på hyttetaket få så å kjøre genoa skjøtet igjennom en turn blokk. Vi synes det fungerer greit, men vi vet ikke om det er verdt alt arbeidet. Vinsjene bør uansett hvor de står, få en skikkelig overhaling og en ny dose fett hvert år.
Rekkestøtter
Fungerer de du har ? gå til neste punkt, hvis ikke kan du gjøre følgende: Kjøp de dyreste innfestningene/føtene med noen skikkelige forsterkninger, husk de skal tåle at 4 personer henger og rir via disse. (Swang på CCwest har noen fine noen til ca. 160,- stykket, de til under 90,- er bare punkt sveiset og holder ikke) NB - bruk gjennomgående bolter og store aluminiumsplater under dekk for å fordele trykket. Bruk masse silikon for å få dette tett ! Bruk NOR 5829 som ref. 11.2 Fall 8 mm spectra på storseilsfall er fint, bruk 6mm spectra på både spinnaker og genoa ! Tynne tau går mye kjappere rundt i masten.
Aluminium & syrefast
Når det gjelder aluminiums & syrefast sveis har vi hatt meget god erfaring med et firma i Oslo som heter Autogen - 22 11 32 95.
Piano
Aluminiums konstruksjon i 8-10 mm gods som står montert i forkant av luka. Bredden og lengden varierer. Pianoet lar deg trekke fall og føringer rett fra mastefoten & dekksblokker og rett til et sted som kan nåes fra cockpiten. Bruk så få klemmer som mulig (kanskje til genoa og storseilsfall) bruk cleats på resten, detter gjør det mye enklere å gjøre små justeringer. Se på andre båter og prat med eierne. Piano kan bestilles gjennom Autogen, men ta med bilder og en tegning som viser akkurat hvordan du vil ha det. Se på følgende båter for ideer: NOR 5895, NOR 4801, NOR 5829 & NOR 5656 +++++
Kompass
Det originale kompasset fra Benetau passer best på naboens Olabil, slik som det er plassert fra fabrikken. Hva du mener om selve kompasset får være opp til deg, men at det bør flyttes opp til pianoet er det ikke tvil om. Elektronisk kompass er lov, og vanvittig bra - men dyrt.
Tauverk
Spectra er kjekke saker, men desverre noe dyrt. Bruk det på fall (se over for dimensjoner) og spinnakerskjøter (6 mm), samt cunningham (4 mm) og uthalet i storbommen (4 mm). Fordelen med spectra er at du kan gå ned i dimensjoner i forhold til normalt tau. Dette gjør det noe rimeligere, og den mindre dimensjonen sklir rundt blokker og andre trinser mye enklere en større dimensjoner. De små dimensjonene er mer en sterke nok, men det kan være en fordel å bruke hansker når du bruker spectra.
Luka
Mange har spurt om hvor de kan få byttet ut den gamle stygge treluken til en ny fancy plexiglassluke? Da er mitt svar; Luka er det siste du bør bruke penger på, fungerer den du har - så fortsett med den. Det er nok av andre ting å bruke penger på. Men hvis du absolutt har gjort alle utbedringer og må ha en ny luke kan jeg anbefalle Berglund på Skøyen.
Strikk på lensetaklene
Hvis rormannen har problemer med at slakke lensetakler svinger i trynnet på han (henne) bør du gjøre følgende: Start med å montere en liten blokk / trinse ca 1 meter over hanefoten på bakstaget, bruk litt tau og noe tape så sitter dette. Bruk et strikk tau i 5-6 mm diameter som du trer gjennom trinsen og ned til blokkene i hvert lensetakkel hvor de festes. Sjekk på andre båter hvor stramt du skal ha det, men spar litt lengde slik at du kan kutte når du har funnet hva som passer deg best.